hits

Overnaturlig bok 1, vampyrene del 11

Uventet
Hele familien hadde samlet seg nede i gravkammeret, de skulle begrave
Henry samens med de andre Draculene som var blitt gravlagt igjennom
rhundrene. Vlad la Henrys kropp ned i stein kisten. Mona hadde vasket
vekk blodet fra Henrys strupe og bandasjert det, det s ut som han sov. De
la p stein lokket og forseilet graven. Zima lente seg over kisten og trene
hennes trillet. Vlad hadde Lucy i armene sine, Lucy lente seg inntil
skulderen hans og var helt stille. -Zima, vil du vre litt alene? Spurte
Mona. Zima snudde seg mot dem, hun var rd i ansiktet og trene trillet.
Forsiktig nikket hun p hodet og snudde seg tilbake. -Kom dere, la oss g,
sa Mona og la hnden sin p skulderen til Vlad. Sirius s bak seg fr han
gikk og s Zimas fortvilelse.


Litt senere satt Lucy i vinduet alene i stuen. Vlad og Mona hadde flyet ut
en tur, Lucy hadde lyst til vre alene litt s det var helt i orden for henne.
Hun hrte dren gikk opp og snudde seg, i dren sto Sirius og s forsiktig
p henne. Lucy flte at hun ble sint av se ham. -Hva er det du vil? Spurte
Lucy og s strengt p ham. -Jeg vil bare snakke med deg, kan jeg komme
inn? Spurte Sirius forsiktig. -Vis du m, sa Lucy og snudde seg mot
vinduet igjen. Sirius gikk inn og satte seg ned p en stol foran henne. -Jeg
ville bare si...jeg beklager, sa Sirius. Lucy snudde seg og s overrasket p
ham. -Hva sa du n? Spurte Lucy. -Jeg beklager for alt sammen, vis jeg
ikke hadde skreket til deg og vert s slem mot seg s hadde faren din
fremdels vert i live, sa Sirius. -Mener du virkelig dette? Spurte Lucy. -Ja,
det gjr jeg og for bevise det s har jeg tatt med en gave til deg, sa Sirius
og la et lite tre skrin foran Lucy. Lucy s skeptisk p ham, hun tok opp
skrinet og pnet det. Hun sperret opp ynene og s ned i skrinet, det l en
ring i slv med Dracul vpen skjoldet som var en halvmne og en stjerne.
-Er du seris? Spurte Lucy. -Ja, det er jeg. Jeg aksepterer deg fult og helt
som mitt barnebarn, du har rett til kalle deg selv en Dracul. For det er det
du er, ogs vil jeg at...du kan kalle meg...bestefar, sa Sirius. Lucy hoppet ut
av vinduet og omfavnet Sirius med gledestrer i ynene. -Tusen takk, sa
Lucy og klemte ham. Sirius la hendene sine rundt henne og flte en glede
han aldri hadde flt fr. -Hva sier du til at vi gr og finner moren din? Hun
blir nok glad, sa Sirius. -Ja vel, sa Lucy av glede og hoppet ned fra fanget
hans. Mens de gikk holdt Sirius Lucy i hnden og Lucy var full av glede.
Ingen ting kunne delegge dette n.  

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar