Overnaturlig bok 1, vampyrene del 8

Husnisser
Zima vandret i skogen bak slottet, hun var helt i sine egne tanker. Hvorfor
kan ikke far akseptere henne? Lucy har ikke gjort ham noe, hun er snill og
omtenksom. Han må godta henne før eller senere,
tenkte Zima. Hun hørte
rasling foran seg, hun stoppet og gikk til siden for å se hva som kom mot
seg. Ut av buskene kom det tre små husnisser tuslende. Zima kom frem og
stilte seg foran dem. Husnissene bråstoppet og så på henne i skrekk.
-Hvem er dere og hva gjør dere her? Spurte Zima. Den kvinnelige
husnissen kom frem og neiet for henne. -Mitt navn er Lali, dette er mine
venner. Morik og Sicam, sa Lali. -Hva gjør dere her? Spurte Zima. -Vi har
mistet hjemmet vårt, sa Morik. -Huset vi jobbet i ble angrepet av sjalu
vampyrer, familien vi tjente ble drept. Vi prøver å finne et annet sted å bo,
sa Sicam. Zima så på klærne deres, de var slitte og skittene. -Bli med meg,
jeg kan gi dere ly for natten, sa Zima. Husnissene så overrasket på Zima.
-Virkelig? Spurte Lali. -Bare for i natt, jeg tror ikke min far vil la dere bli
lenger, sa Zima. -En natt er en stor ære, sa Lali og neiet for Zima.
Tilbake til slottet, var ikke Sirius så begeistret over å få besøk. -Du lar
fremmede komme inn i slottet vårt! Hva er galt med deg?! Spurte Sirius
irritert. -Bare for en natt, far, sa Zima. -Ja vel, men bare en natt, sa Sirius
strengt.


Zima viste husnissene til rommet de skulle være i for natten. -Tusen takk,
igjen, sa Lali. -Ingen årsak, sa Zima og lukket døren etter seg. -Dette er et
nydelig slott, sa Morik. -Ja, det er det, sa Lali. -Skulle ønske vi kunne
jobbe her, det hadde vert fantastisk å jobbe for vampyrer igjen, sa Sicam.
-Kanskje vi kan overtale dem til å la oss bli, vis vi viser dem at vi er
arbeidsdyktige og hjelpsomme så kanskje de vil la oss bli, sa Lali. -Men vi
kan ikke bare begynne å vaske og gjøre husarbeid, de vil tro vi er gale, sa
Morik. -Jeg kan spørre Lady Zima, hun virker som en hyggelig kvinne, sa
Lali.


Ikke lenge etter på, spurte Lali Zima om de kunne jobbe i slottet som en
takk for at de fikk bli der for natten. -Jeg ser ingen grunn til det, men jeg
skal si dette. Ikke gå til den sørlige delen av slottet, det er forbudt for dere,
sa Zima. -Men selvfølgelig, vis De ikke vil at vi skal gå dit så går vi ikke
dit, sa Lali og neiet.


Lucy så ut av vinduet i stuen, solen var i ferd med å komme opp.
Foreldrene hennes hadde gått og lagt seg allerede, de trodde hun fremdeles
var i rommet sitt og sov. Lucy myste med øynene sine og så mot den andre
siden av slottet, hun så noen små skapninger løpe rundt og vaske. -Hva er
det der? Spurte Lucy og løp ut av stuen.


Lali vasket lykkelig i gangen, hun syntes det var en fryd å gjøre husarbeid.
Det samme med de andre to. -Jeg håper de vil sette pris på arbeidet vårt, sa
Sicam. -Det vil de nok, det ser ikke ut som det har vert husnisser i dette
slottet på lenge, sa Lali. -Hva var det? Spurte Morik og så mot hjørnet.
-Hva er det? Spurte Lali. -Jeg så noen der borte, sa Morik. -Hallo, er det
noen der? Om det er så kom frem, vi skal ikke gjøre deg noe, sa Lali. Lucy
la hånden sin på hjørnet og tittet forsiktig frem, sakte kom hun frem fra
hjørnet og viste seg for dem. Morik og Sicam reagerte på Lucys hår farge
mens Lali ikke brydde seg. -Hallo der, min kjære. Hvem er du? Spurte
Lali. -Jeg heter Lucy, sa Lucy. -Er du Zimas datter? Spurte Lali. -Ja, det er
jeg. Hvem er dere? Spurte Lucy. -Vi er husnissene, mitt navn er Lali. Dette
er Morick og Sicam, vi ble beæret over at din mor lar oss få bli her for
natten så vi ville gjøre noe i gjengjeld, sa Lali. -Hva er en husnisse? Spurte
Lucy. -Vi husnisser lever får å tjene store familier som vampyrer, mektige
hekser og andre mektige familier, sa Lali. -Det er veldig snilt av dere, men
hva får dere tilbake i gjengjeld? Spurte Lucy. -Beskyttelse, vi husnisser er
ikke så sterke og har vanskelig for å forsvare oss, sa Lali. -Så dere skal bo
her? Spurte Lucy spent. -Bare for i natt, hvor vi skal dra i morgen det vet
vi ikke, sa Lali. -Det hadde vert fint vis dere kunne bli, sa Lucy. Alle så
overrasket på Lucy. -Mener du det? Spurte Morik. -Det hadde vert fint å ha
flere her, jeg kan snakke med mamma. Kanskje hun klarer å overtale Sirius
til å la dere bli her, sa Lucy. -Det hadde vert veldig snilt av deg, sa Lali.
-Jeg skal spørre henne i kveld, ser dere senere, sa Lucy og løp av sted.
-Tror du virkelig hun kan få Lord Sirius til å la oss bli? Spurte Sicam.
-Hørte dere ikke hva hun sa? Hun kalte bestefaren sin for Sirius, sa Lali.
Morik og Sicam ble forvirret. -Det var rart, sa Morik. -Hva tror dere skjer i
denne familien? Spurte Sicam. -Det har vi ikke noe med, vis vi får lov til å
bli her så blir det flott. Vi har ingen ting med hva denne familien driver
med, sa Lali. -Hun har rett, vi vasker og rydder. Det er livet til en husnisse,
sa Morik og fortsatte og vaske.


-Du gikk bort til dem helt alene, du må være mer forsiktig, sa Zima. -Jeg
ville bare se hvem som var der, sa Lucy. -Jeg forstår at du er nysgjerrig,
men tenkt om det hadde vert en inntrenger, sa Zima. -Ja da, jeg skal ikke
gjøre det igjen, sa Lucy. -Det er jenta mi det, sa Zima og strøk Lucy på
hodet. -Men kan de bli? De virker så snille, sa Lucy. -Ja, men vis de blir
her så får de vite at du er halvt menneske, sa Zima. -Hva så? Spurte Lucy.
-Det var sant, vi har ikke forklart det for deg, sa Zima og strøk seg fortvilet
i pannen sin. -Hva mener du? Spurte Lucy. -Det ikke vanlig at vampyrer
og mennesker får barn sammen, mange ser på det som en stor synd, sa
Zima. -Er det galt? Spurte Lucy. -Mange synes det, sa Zima. -Det virket
ikke som de brydde seg, de to hannene var litt rare. Men kvinnen virket
veldig vennlig, sa Lucy. -Uansett så må jeg høre med far om det, han
kommer til å bli så sint, sa Zima og merket at hun ble litt nervøs. -Hvorfor
liker han meg ikke? Spurte Lucy. -Ikke tenkt på det, gå ut i hagen til faren
din. Jeg skal snakke med min far, sa Zima.


-La meg se om jeg har forstått deg riktig, du vil at husnissene skal bo her
permanent, sa Sirius. -Kom igjen, far. Vi har ikke hatt noen husnisser her
siden Ela og familien hennes døde, sa Zima. -Og nå vil du erstatte dem, sa
Sirius. -Jeg vil ikke erstatte dem, men vi trenger noen som kan hjelpe oss
med husarbeidet i slottet, sa Zima. -Hva med Lucy? Tror du de vil
akseptere henne? Spurte Sirius. -Bare så du vet det, de har møtt henne og
de var snille mot henne. Mens du har kjent henne i 25 år og du hater
henne! Sa Zima. -Hun er halvblodig, jeg er ikke fornøyd med deg heller, sa
Sirius. -Du har ikke vert fornøyd med noe siden Henry kom hit, sa Zima.
-Jeg har ikke noe i mot Henry, det er Lucy jeg ikke liker, sa Sirius. -Vel,
uansett så trenger vi noen til å ta seg av slottet. Ser deg senere, sa Zima og
gikk. Mona landet i vinduet og så skuffende på Sirius. -Hva er det du tror
du driver med? Spurte Mona. Sirius skvatt og snudde seg. -Hva ser det ut
som? Jeg beskytter familien, sa Sirius. -Du må ha tro, hør her. Alt vi
trenger å gjøre er å få husnissene til å sverge troskap til oss, da har vi ingen
ting å bekymre oss for, sa Mona. -Du vet at jeg aldri har vert med på slikt,
sa Sirius. -Nei, men det har jeg. Jeg kan gjøre det, vi trenger husnisser. Et
slott er ingen ting uten husnisser og dessuten blir det interessant for Lucy
og lære om husnissenes verden, sa Mona. -Ja vel, vi gjør det, sa Sirius.
Mona gjorde et lite gledes hop bak Sirius så han ikke skulle se henne.
-Men jeg bestemmer, sa Sirius. -Selvfølgelig, sa Mona og smilte
-Så vi kan bli? Spurte Sicam. -Ja, det kan dere, sa Zima. Husnissene
hoppet av glede og klemte hverandre. Lucy kom trippende inn og stile seg
ved side av Zima. -Jeg hørte de kunne bli, er det sant? Spurte Lucy. -Det er
det, de skal bo i slottet vårt, sa Zima. Morik så undrende på Lucys
hårfarge. -Jeg mener ikke å være kritisk eller noe, men jeg må spørre. Hva
er det med håret til datteren din? Spurte Morik. Lucy så spørrende på
moren sin. -Kan dere holde på en hemmelighet? Spurte Zima.
-Selvfølgelig, frue. Vi er husnisser, ikke sladrebøtter, sa Lali. -Jeg er halv
menneske, sa Lucy. Sicam og Morik sperret opp øynene sine, mens Lali
var helt rolig. -Det forklarer den fine hår fargen din, sa Lali. -Du virker
ikke ha noe i mot det, sa Lucy. -Jeg viste du ikke var fullblod fra det første
sekundet jeg så deg, sa Lali. -Virkelig? Spurte Zima. -Det er åpenbart at
hun ikke er fullblod, alle vampyrer har enten svart, hvit eller grått hår, sa
Lali smilende. -Og dere har ikke noe i mot det? Spurte Zima. -Overhode
ikke, jeg gleder meg faktisk til å møte faren hennes, sa Lali. -Hvor er
pappa? Spurte Lucy. -Han er ute en tur, sa Zima. -Jeg gleder meg til å møte
ham, sa Lali. Vlad stormet inn på kjøkkenet, Zima snudde seg og så
forvirret på ham. -Hva er det som skjer? Spurte Zima. -Bli med meg, NÅ!
Sa Vlad. Zima og Lucy løp etter Vlad. -Nei, du blir her, sa Zima og løp
videre. Lucy så forvirret etter Zima, hun satte seg ned på en krakk og så
ned i gulvet. -Går det bra? Spurte Morik. -Jeg får aldri være med på viktige
ting, sa Lucy. -Du er ung ennå, når du blir gammel nok så vil de ha deg
med i familie møtene, sa Sicam. -Tror dere det? Spurte Lucy. -Så klart, du
må bare bli litt større først, sa Lali.  

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits